Pelsens plass i et moderne samfunn

Pels er verdens eldste bekledningsmateriale, og har gjennom historien vært en viktig forutsetning for at menneskene har kunnet leve i de kalde delene av verden.  For våre forfedre var det å holde seg varm en like viktig oppgave som å skaffe seg mat.  Verden har endret seg, men pels er fortsatt like aktuelt, og særlig som mote. Pels er et vakkert, naturlig materiale og tilbys i mange ulike typer, bearbeidinger og farger. 

Mennesket er en del av naturen

Vi mennesker har som art vår naturlige plass i naturen.  I naturens kretsløp reproduserer de fleste plante- og dyrearter seg i antall som langt overstiger hva det er naturlig livsgrunnlag for.  Som andre arter i naturen lever vi mennesker av å gjøre bruk av en del av det overskudd som naturen produserer.  Samtidig har vi et ansvar for å bevare naturens mangfold og beskytte dens verdifulle ressurser.  Vi må sørge for en bærekraftig naturforvaltning, slik at vi kan bevare kapitalen og bruke av avkastningen.

Mennesket som art har en relativt kort historie i naturen, men har i løpet av ”bare” 200 000 år gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling.  For oss som lever i den moderne del av verden er det vanskelig å forestille oss at våre forfedre for bare få tusen år siden levde som dyr i naturen.  Hovedoppgaven var den daglige kampen for å overleve, dvs. skaffe mat, ha ly for vær og vind, beskytte seg mot fiender og føre slekten videre.  Ville dyr i naturen lever fremdeles en slik tilværelse.

Vi mennesker har som eneste art evnen til å tenke, resonnere, samle kunnskaper og videreføre dem systematisk fra generasjon til generasjon.  Vi har gått gradvis fra naturalhusholdning til et samfunn med industriell produksjon av mye av det vi forbruker.  Vi dyrker åker og eng, beplanter store områder med nyttevekster og har innendørs vekstanlegg.  Vi holder dyr i fjøs, innhegninger og bur, og fisk i oppdrettsanlegg. 

Det store flertall av mennesker i den vestlige verden lever en urbanisert tilværelse, og mange har mistet forståelsen for sammenhengene i naturen.  Den økende industrialiseringen i løpet av forrige århundre førte med seg nye utfordringer i form av forsøpling, forurensning og overforbruk av naturressurser.  Samtidig opplevde vi en økende miljøbevissthet, og miljøvern som fagområde vokste frem som en reaksjon mot problemene skapt av industrisamfunnet. 

Med det fokus som vi i dag har på miljøutfordringer og CO2-utslipp, er det viktig at vi også er bevisst hva vi kler oss med.  Det finnes mange kunstige materialer fremstilt av ikke fornybare ressurser som olje, kull og gass.  Disse kan være nyttige i noen sammenhenger, og en del av dem har egenskaper som gjør dem egnet til spesielle formål.  Men mener vi noe med miljøvern, må vi i hovedsak basere oss på klær laget av fornybare ressurser, dvs. materialer som naturen produserer løpende.  Disse materialene er ull, bomull, lin, silke, skinn og pels.  Dette er ressurser som i tillegg til at de er fornybare, også er nedbrytbare, og de bidrar ikke til forurensning av miljø og atmosfære, eller til økt utslipp av CO2.  Av disse er altså pels den aller eldste form for bekledning. 

Pels av ville dyr

I Norge har vi liten fangst av ville pelsdyr.  Tidligere ble det fanget mye rødrev, men en skabbepidemi har redusert bestanden, og fangsten er i dag langt mindre enn før.  Det fanges også noe mår. 

I Nord-Amerika og i Russland er fangst av pelsdyr store næringer. I Canada er mer enn 60.000 mennesker involvert, og jakt og fangst er en del av kulturen og livsformen til urbefolkning og folk i utkantstrøk. Regulert jakt og fangst spiller en viktig rolle i en forsvarlig naturforvaltning i de enkelte delstatene, og beskatning av mange pelsdyrarter må gjennomføres enten skinnene blir utnyttet eller ikke.  Pelsdyrene har stor reproduksjonsevne, og det er viktig å overvåke bestandene, og hindre at de blir for store.  De viktigste artene er bever, bisam, vaskebjørn, sel, coyote og rev.  Av de fire førstnevnte utnyttes også kjøttet til menneskeføde.  Skrottene av rev og coyote blir mat til andre arter i naturen.

Jakten drives under streng kontroll av myndighetene med hensyn til jaktperioder, områder, kvoter og fangstredskaper.  Jegere og fangstfolk må gjennomgå obligatorisk opplæring før de får utstedt jaktlisens. Det drives altså kontrollert beskatning av livskraftige bestander, og truede arter holdes under spesiell oppsikt. 

Internasjonalt gjelder bestemmelser som regulerer handel med produkter av truede dyre- og plantearter.  Enkelte pelsdyrarter er også omfattet av disse.  Pelsbransjen respekterer og støtter lojalt opp om disse bestemmelsene, og handler ikke med truede dyrearter.  Ingen kommersielle pelsdyrarter er truet, og det er i bransjens interesse at bestemmelsene blir overholdt, og at naturens mangfold opprettholdes.

Alle seriøse miljøvernorganisasjoner er positive til jakt og fangst som foregår etter forsvarlige retningslinjer.  Greenpeace aksjonerte i sin tid mot selfangst, men innså i ettertid at det var et stort feilgrep.  De så at fangststopp innebar en alvorlig forskyvning av den økologiske balansen i havet.  De fikk også øynene opp for de problemer som oppsto for urbefolkningen på Grønland og i de nordlige deler av Canada.  Greenpeace tok selvkritikk og er i dag positive til en kontrollert selfangst. 

Noen reagerer på at vi mennesker tar livet av dyr.  Det kan se brutalt ut, akkurat som når et dyr dreper et annet dyr.  Men som aktører i naturen må også vi mennesker kunne ta liv.  At en art dreper og utnytter en annen, er naturens orden. Det er et av de universelle prinsipper, at mennesket har anledning til å ta livet av dyr og utnytte dem til sine formål.  Men samtidig har vi et ansvar.  Med vår kunnskap og innsikt kan vi sørge for at dyra har gode levevilkår, og at avlivningen skjer så humant som mulig. Dette er et sentralt punkt i lov om dyrevelferd.

Pels av farmede dyr

Menneskene har drevet med oppdrett av dyr siden tidlige tider.  I dag drives husdyrhold i stor skala, og er grunnlag for store deler av det menneskene forbruker av dyreprodukter. 

Oppdrett av pelsdyr begynte man med i Nord-Amerika på 1800-tallet.  På begynnelsen av 1900-tallet startet man med avl også i Europa.  I dag står Europa for rundt 60% av verdens pelsdyroppdrett, hvorav mye i de nordiske landene.  Pels fra farmdyr står for rundt 85 % av verdens årlige forbruk av pels.

De vanligste farmede pelsdyrene er mink og rev.  For øvrig drives det også oppdrett av ilder, mårhund, sobel, nutria og chinchilla.

I Europa finnes det rundt 6.000 pelsfarmer, hvorav ca. 300 i Norge.  De fleste er små familiedrevne enheter, og ofte drives de som tilleggsnæring i landbruket.  Pelsdyrnæringen er derfor viktig i mange små distriktskommuner.  Pelsdyr er i dag husdyr på linje med våre øvrige husdyr, og oppdrett av pelsdyr er et yrke basert på kunnskap og tradisjoner lært gjennom flere generasjoner.  Det drives målrettet avl for å få frem dyr med ønskede egenskaper, både med hensyn til kvalitet og adferd.  Den enkelte oppdretter lever i nær kontakt med dyra, og vil naturlig være opptatt av deres trivsel.

Pelsdyrhold er underlagt strenge nasjonale bestemmelser, i tillegg til anbefalinger fra EU.  Spesielt legges vekt på burmiljø, hygiene, avl, og rutiner for stell, håndtering og foring.  Bestemmelsene bygger mye på forskning som gjøres på uavhengig basis, men delvis finansiert av næringen selv.  Farmede pelsdyr har generelt god helse og ligger på topp i så måte blant norske husdyr.

Både i Norge og i andre land spiller pelsdyrnæringen en viktig rolle som renovatør, ved å være avtager av store mengder avfalls- og biprodukter fra fiskeforedling, slakterier og fra næringsmiddelindustrien for øvrig.  Dette er produkter som har høy næringsverdi, som ikke kan utnyttes til menneskeføde, og som det ville vært et stort miljøproblem å bli kvitt på annen måte.

Pelsdyrhold medfører ingen forurensning, CO2-utslipp eller andre miljøproblemer.  Gjødsel fra pelsdyrgårder har et høyt innhold av næringsstoffer og brukes til jordforbedring.

Dyrevelferd

Alle former for husdyrhold innebærer en avveining mellom dyrevelferd og økonomi.  I etterkrigstiden utviklet husdyrholdet seg til å bli mer spesialisert, og etter hvert så man at hensynet til dyras trivsel måtte ivaretas bedre.  Myndighetene bidro med skjerpet dyrevernlovgivning og forskrifter, samtidig som de enkelte næringene satte i gang egne tiltak. 

Likevel vil det kunne være utfordringer når man driver med husdyrhold.  Dyr kan bli syke, de kan skades eller dø under transport eller på beite, de kan skade hverandre, og noen kan vise unormal adferd.

Pelsdyrnæringen var den første av husdyrnæringene i Norge som satte dyrevelferd på dagsorden.  Næringen består av bevisste og kompetente oppdrettere med vilje og initiativ til å arbeide kontinuerlig med næringens forbedringsmuligheter.  Dyrevelferd er en prioritert oppgave for alle som arbeider med pelsdyr.

I den senere tid har det vært fokus på skadde pelsdyr, og bildene som har vært vist, har vakt sterke reaksjoner.  Det har blitt avdekket kritikkverdige forhold på noen enkelte pelsdyrgårder, og her har myndigheter og næringen raskt tatt affære.  Sett i forhold til at det oppdrettes 700.000 pelsdyr pr. år i Norge, er antall skader for øvrig svært lavt, og utgjør brøkdeler av en promille.  Men dyrehold vil alltid kunne gjøres bedre.  Den aktuelle saken har ført til økt oppmerksomhet på det å unngå skader, og på rutiner for å håndtere eventuelle skadde dyr.  Samtidig har Mattilsynet varslet hyppigere kontroller, og Norges Pelsdyralslag har økt sin satsing på dyrevelferd ytterligere, blant annet ved å innføre en sertifiseringsordning for pelsdyroppdrettere (se link under), og sanksjonsmuligheter i tilfeller der forskriftene ikke blir fulgt.

Et viktig prinsipp i dyrevelferden er at dyrs trivsel må vurderes ut fra dyras egne behov, og at man ikke må sette menneskelige mål på dyrs trivsel.  Husdyr er blitt domestisert gjennom mange generasjoner, dvs. de er blitt tilpasset et liv som husdyr, og de er blitt avlet frem med tanke på god tilpasning.  Pelsdyrnæringen kritiseres for å holde ”ville” dyr i bur.  Men forskning viser at pelsdyras trivsel ligger fullt på høyde med eller høyere enn trivsel i andre husdyrnæringer. 

Forskningen bidrar stadig med konkrete råd til forbedringer.  Dette sammen med den kunnskap man har opparbeidet over tid, gjør at næringen er rask med å sette rådene ut i praksis.  Norges Pelsdyralslag har utarbeidet en egen handlingsplan for dyrevelferd (se link under).  Den gir anbefalinger som går lenger enn det nasjonale og internasjonale forskrifter krever.

Norge og de øvrige nordiske landene er foregangsland når det gjelder velferdstiltak innen pelsdyrnæringen.  Det foregår samarbeid på nordisk og europeisk nivå og også på verdensbasis.  I så måte vil Norge kunne medvirke til bedret dyrevelferd også i andre deler av verden.

Pels er et naturprodukt

Både i Norge og i andre land ser vi at husdyrnæringer blir utsatt for kritikk, og at såkalte dyrevernere aksjonerer for å få oppmerksomhet om sin sak.  Også pelsbransjen og pelsdyrnæringen rammes av dette.  Ser vi nærmere på kritikernes argumenter, ser vi at de ofte har et helt annet grunnleggende syn på natur og dyrehold enn hva de fleste av oss anser som gjeldende normer.  De sidestiller dyr og mennesker, og går imot en hver bruk at dyr og dyreprodukter, uansett formål.  De ønsker forbud, og er således lite interessert i å diskutere dyrevelferd og forbedringer av dyrs levevilkår.  De er mot bruk pels, skinn, ull, silke, kjøtt, melk, ost, egg og fisk, og er også mot medisinske forsøk på dyr, uansett hvilke fremskritt disse kan føre til. 

Samtidig ser vi at bevisste forbrukere vil velge selv.  Moderne kvinner både i Norge og andre land vil selv bestemme hva de skal kle seg med, og velger pels som en naturlig del av sin garderobe.  De fleste kjente designere har naturproduktet pels med i sine kolleksjoner.  Pels er vårt eldste bekledningsmateriale og betyr også håndverk, tradisjon og arbeidsplasser.

Som miljøbevisste mennesker utnytter vi de ressurser som naturen produserer.  Som en del av den økologiske balansen bruker vi mat fra dyr og får pels og skinn fra dyr.  Dette kan vi gjøre med god samvittighet så lenge vi høster av naturens overskudd.  Å leve i takt med naturen betyr å utnytte de mulighetene som den gir. 

Er du interessert i å lese mer om dyrevelferd og naturvern, kan du klikke på noen av linkene under:

• IFTF (International Fur Trade Federation)
• European Fur Breeders Associaton
• Norges Pelsdyralslags "Handlingsplan for dyrevelferd"
• Fur Commission USA (Representerer 330 farmer i 28 stater i USA.)
• Artikkel om "Animal Welfare vs Animal Rights"