Pelsens plass i et moderne samfunn

Pels er verdens eldste bekledningsmateriale, og har gjennom historien vært en viktig forutsetning for at menneskene har kunnet leve i de kalde delene av verden.  For våre forfedre var det å holde seg varm en like viktig oppgave som å skaffe seg mat.  Selv om bruken av pels har endret seg, er pels i dag fremdeles en både viktig og synlig del av mote- og klesbildet.  Pels er et vakkert, naturlig materiale og forefinnes i en mengde typer, bearbeidinger og farger. 

Mennesket er en del av naturen

Vi mennesker har som art vår naturlige plass i naturen.  I naturens kretsløp reproduserer de fleste plante- og dyrearter seg i antall som langt overstiger hva det er naturlig livsgrunnlag for.  Som andre arter i naturen lever vi mennesker av å gjøre bruk av en del av det overskudd som naturen produserer.  Samtidig har vi et ansvar for å bevare naturens mangfold og beskytte dens verdifulle ressurser.  Vi må sørge for en bærekraftig naturforvaltning, slik at vi kan bevare kapitalen og bruke av avkastningen.

Mennesket som art har en relativt kort historie i naturen, men har i løpet av ”bare” 100 000 år gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling.  For oss som lever i den moderne del av verden er det vanskelig å forestille oss at våre forfedre for bare få tusen år siden levde som dyr i naturen.  Hovedoppgaven var den daglige kampen for å overleve, dvs. skaffe mat, ha ly for vær og vind, beskytte seg mot fiender og føre slekten videre.  Ville dyr i naturen lever fremdeles en slik tilværelse.

Vi mennesker har som eneste art evnen til å tenke, resonnere, samle kunnskaper og videreføre dem systematisk fra generasjon til generasjon.  Vi har gått gradvis fra naturalhusholdning til et samfunn med industriell produksjon av mye av det vi forbruker.  Vi dyrker åker og eng, beplanter store områder med nyttevekster og har innendørs vekstanlegg.  Vi holder dyr i fjøs, innhegninger og bur, og fisk i oppdrettsanlegg. 

Det store flertall av mennesker i den vestlige verden lever en urbanisert tilværelse, og mange har mistet forståelsen for sammenhengene i naturen.  Den økende industrialiseringen i løpet av forrige århundre førte med seg nye utfordringer i form av forsøpling, forurensning og overforbruk av naturressurser.  Samtidig opplevde vi en økende miljøbevissthet, og miljøvern som fagområde vokste frem som en reaksjon mot problemene skapt av industrisamfunnet. 

Med det fokus som vi i dag har på miljøspørsmål, er det viktig også å bli bevisst hva vi kler oss med.  I varedeklarasjonen i tekstilplagg ser vi noen ganger fremmedord som viser at dette er kunstige materialer fremstilt av ikke fornybare ressurser som olje, kull og gass.  Kunststoffer kan være nyttige i noen sammenhenger, og en del av dem har egenskaper som gjør dem egnet til spesielle formål.  Men mener vi noe med miljøvern, må vi basere oss på klær laget av fornybare ressurser, dvs. materialer som naturen produserer løpende.  Disse materialene er  ull, bomull, lin, silke, skinn og pels.  Dette er ressurser som i tillegg til at de er fornybare, også er nedbrytbare, og de bidrar ikke til forurensning av miljø og atmosfære.  Av disse er altså pels den aller eldste form for bekledning. 

Pels av ville dyr

I Norge har vi liten fangst av ville pelsdyr.  Tidligere ble det fanget mye rødrev, men en skabbepidemi har redusert bestanden, og fangsten er i dag langt mindre enn før.  Det fanges også noe mår.  

I Nord-Amerika og i Russland er fangst av pelsdyr store næringer.   I Canada er mer enn 60.000 mennesker involvert, og jakt og fangst er en del av kulturen og livsformen til urbefolkning og folk i utkantstrøk.  Regulert jakt og fangst spiller en viktig rolle i en forsvarlig naturforvaltning i de enkelte delstatene, og beskatning av mange pelsdyrarter må gjennomføres enten skinnene blir utnyttet eller ikke.  Pelsdyrene har stor reproduksjonsevne, og det blir ansett som viktig å overvåke bestandene, og hindre at de blir for store.  De viktigste artene er bever, bisam, vaskebjørn, sel, coyote og rev.  Av de fire førstnevnte utnyttes også kjøttet til menneskeføde.  Skrottene av rev og coyote blir mat til andre arter i naturen.

Jakten drives under streng kontroll av myndighetene med hensyn til jaktperioder, områder, kvoter og fangstredskaper.  Jegere og fangstfolk må gjennomgå obligatorisk opplæring før de får utstedt jaktlisens.  Det drives altså kontrollert beskatning av livskraftige bestander, og truede arter holdes under spesiell oppsikt. 

Internasjonalt gjelder bestemmelser som regulerer handel med produkter av truede dyre- og plantearter.  Enkelte pelsdyrarter er også omfattet av disse.  Pelsbransjen respekterer og støtter lojalt opp om disse bestemmelsene.  Bransjen handler ikke med truede dyrearter.  Ingen kommersielle pelsdyrarter er truet, og det er i bransjens interesse at bestemmelsene blir overholdt, og at naturens mangfold opprettholdes.

Alle seriøse miljøvernorganisasjoner er positive til jakt og fangst som foregår etter forsvarlige retningslinjer.  Greenpeace aksjonerte i sin tid mot selfangst, men innså i ettertid at det var et stort feilgrep.  De så at fangststopp innebar en alvorlig forskyvning av den økologiske balansen i havet.  De fikk også øynene opp for de problemer som oppsto for urbefolkningen på Grønland og i de nordlige deler av Canada.  Greenpeace tok selvkritikk og er i dag positive til en kontrollert selfangst. 

Noen reagerer på at vi mennesker dreper dyr.  Men som aktører i naturen må også vi kunne ta liv.  At en art dreper og utnytter en annen, er naturens orden. Det er et av de universelle prinsipper at mennesket har anledning til å ta livet av dyr og utnytte dem til sine formål.  Men samtidig har vi et ansvar.  Med vår kunnskap og innsikt kan vi sørge for at dyra har gode levevilkår, og at avlivningen skjer så raskt og smertefritt som mulig.  Dette er et sentralt punkt i dyrevernet.

Pels av farmede dyr

Menneskene har drevet med oppdrett av dyr siden tidlige tider.  I dag drives husdyrhold i stor skala, og er grunnlag for store deler av det menneskene forbruker av dyreprodukter. 

Oppdrett av pelsdyr begynte man med i Nord-Amerika på 1800-tallet.  På begynnelsen av 1900-tallet startet man med avl også i Europa.  I dag står Europa for over 70 % av verdens pelsdyrhold.  Mye av dette foregår i de skandinaviske landene.  Pels fra farmdyr står for rundt 85 % av verdens årlige forbruk av pels.

De vanligste farmede pelsdyrene er mink og rev.  For øvrig drives det også oppdrett av ilder, mårhund, sobel, nutria og chinchilla.

I Europa finnes det rundt 6.500 pelsfarmer, hvorav over 1.000 i Norge.  De fleste er små familiedrevne enheter, og ofte drives de som tilleggsnæring i landbruket.  Pelsdyrnæringen er derfor viktig for mange små distriktskommuner.  Pelsdyr er i dag husdyr på linje med våre øvrige husdyr, og oppdrett av pelsdyr er et yrke basert på tradisjoner lært gjennom generasjoner.  Den enkelte oppdretter lever i nær kontakt med dyra, og vil naturlig være opptatt av deres trivsel.

Pelsdyrhold er underlagt strenge nasjonale bestemmelser, i tillegg til anbefalinger fra EU.  Spesielt legges vekt på burmiljø, hygiene, avl, og rutiner for stell, håndtering og foring.  Bestemmelsene bygger mye på forskning som gjøres på uavhengig basis, men delvis finansiert av næringen selv.  Farmede pelsdyr har generelt god helse og ligger på topp i så måte blant norske husdyr.  Dyra viser klare tegn på trivsel.  De er lite syke, får større valpekull enn ville artsfrender, og den gode pelskvaliteten har i stor grad sammenheng med deres trivsel.

Både i Norge og i andre land spiller pelsdyrnæringen en viktig miljørolle ved å være avtager av store mengder avfalls- og biprodukter fra næringsmiddelindustrien, særlig fra fiskeforedling og slakterier.  Dette er produkter som har høy næringsverdi, som ikke kan utnyttes til menneskeføde, og som det ville vært et stort miljøproblem å bli kvitt på annen måte.

Pelsdyrhold medfører ingen forurensning eller miljøproblemer for øvrig.  Gjødsel fra pelsdyrgårder har et høyt innhold av næringsstoffer og brukes til jordforbedring

Dyrevelferd

Alle husdyrnæringer er opptatt av dyras trivsel og velferd.  I etterkrigstiden utviklet husdyrholdet seg til å bli mer spesialisert, og etter hvert så man at i noen tilfeller burde hensynet til dyras trivsel kunne ivaretas bedre.  Pelsdyrnæringen var den første av husdyrnæringene i Norge som satte dyrevelferd på dagsorden.

Pelsdyrnæringen i Norge består av bevisste folk som viser vilje og initiativ til å ta fatt i næringens forbedringsmuligheter, og dyrevelferd er i dag en prioritert oppgave for alle som arbeider med pelsdyr.  Selv om man har belegg for å hevde at pelsdyra har det bra, vil dyrehold alltid kunne gjøres bedre. 

Et viktig prinsipp i dyrevelferden er at dyrs trivsel må vurderes ut fra dyras egne behov, og at man ikke må sette menneskelige mål på dyrs trivsel.  Husdyr er blitt domestisert gjennom mange generasjoner, dvs. de er blitt tilpasset et liv som husdyr, og de er blitt avlet frem med tanke på bedre tilpasning.  De er født til dette livet, og kjenner ikke noe annet liv.

Forskning bidrar stadig med konkrete råd til forbedringer.  Dette sammen med den kunnskap man har opparbeidet over tid, gjør at næringen er rask med å sette rådene ut i praksis.  Norges Pelsdyralslag har utarbeidet en egen handlingsplan for dyrevelferd (se link under).  Den gir anbefalinger som går lenger enn det nasjonale og internasjonale forskrifter krever.

Norge og de øvrige nordiske landene er foregangsland når det gjelder velferdstiltak innen pelsdyrnæringen.  Det foregår samarbeid på nordisk og europeisk nivå og også på verdensbasis.  I så måte vil Norge kunne medvirke til bedret dyrevelferd også i andre deler av verden.

Pels er et naturprodukt

Både i Norge og i andre land ser vi at husdyrnæringer blir utsatt for kritikk, og at

”såkalte dyrevernere” som aksjonerer mot bruk at produkter fra dyr, tyr til ulovligheter og hærverk for å få oppmerksomhet om sin sak.  Også pelsbransjen og pelsdyrnæringen rammes av dette.  Ser vi nærmere på kritikernes argumenter, ser vi at de ofte har et helt annet grunnleggende syn på naturen enn hva de fleste av oss anser som gjeldende normer.  De sidestiller dyr og mennesker, og går imot en hver bruk at dyr og dyreprodukter, uansett formål.  Således er de ikke interessert i å diskutere dyrevelferd og forbedringer av dyrs levevilkår.  De er mot bruk pels, skinn, ull, silke, kjøtt, melk, ost, egg og fisk, og er også mot medisinske forsøk på dyr, uansett hvilke fremskritt disse kan føre til. 

Samtidig ser vi at bevisste forbrukere vil velge selv.  Moderne kvinner både i Norge og andre land vil selv bestemme hva de skal kle seg med, og velger pels som en naturlig del av sin garderobe.  De fleste kjente designere har naturproduktet pels med i sine kolleksjoner.  Pels er vårt eldste bekledningsmateriale og betyr også håndverk, tradisjon og arbeidsplasser.

Som miljøbevisste mennesker utnytter vi de ressurser som naturen produserer.  Som en del av den økologiske balansen bruker vi mat fra dyr og får pels og skinn fra dyr.  Dette kan vi gjøre med god samvittighet så lenge vi høster av naturens overskudd.  Å leve i takt med naturen betyr å utnytte de mulighetene som den gir. 

Er du interessert i å lese mer om dyrevelferd og naturvern, kan du klikke på noen av linkene under:

• IFTF (International Fur Trade Federation)
• European Fur Breeders Associaton
• Norges Pelsdyralslags "Handlingsplan for dyrevelferd"
• Fur Commission USA (Representerer 330 farmer i 28 stater i USA.)
• Artikkel om "Animal Welfare vs Animal Rights"
• Finnish Fur Sales
• Fur Council of Canada (mye om naturforvaltning og ville dyr)