Alltid i utvikling
Pelsbransjen er utgammel. Den første håndverkeren var kanskje steinaldermennesket, som brukte skinn på kroppen for å holde kulden ute. Metodene var naturlig nok primitive. I dag er bransjen velregulert, og det jobbes svært etisk i alle ledd. Bransjen har kontinuerlig tilpasset seg nye forutsetninger. Når en pelsdyrart er blitt fredet, har alle norske buntmakere sluttet å lage slike plagg, og ferdigproduserte plagg er blitt trukket tilbake fra forretningene.
Pelsbransjen består av flere områder:
Farmere eller oppdrettere: Landbruksdelen av bransjen.
Jegere og fangstmenn: Leverer ofte sine skinn til auksjoner.
Oppkjøpere, produsenter eller agenter.
Berederier: Garver skinnene, kan også farge skinnene og klippe/skjære av hårene.
Buntmakere: Lager pelsplagg.
Butikkene: Selger varene til kundene. Mange butikker har buntmakere, og kan ta i mot oppdrag på målsøm, omsøm, reparasjoner, rensing og oppbevaring.
En økende tendens i dag er at forhandlerne selv kjøper skinn på auksjonene og bereder/produserer plaggene i utlandet.
Farmerne leverer skinnene sine til skinnauksjoner. Oppkjøpere sender skinnene til beredning, og ofte er det de samme som setter skinnene i produksjon. I dag er Østen store på produksjon av pelsplagg. Agenter reiser rundt, og butikkeiere besøker messer hvor de bestiller sesongens varer.
Pelsprodukter selges ikke lenger bare gjennom fagbutikkene. I dag finner du pels i mange forskjellige butikker. Designerne skaper dessuten en rekke kombinasjonsplagg som fås kjøpt i alle klesforretninger. De gamle pelsbutikkene er også i ferd med å bli moderne klesforretninger som tilbyr et bredt utvalg av ytterklær og tilbehør.
