Presse

 

Elin Ørjasæter:

– Pelsdyroppdretterne bør være stolte!

Elin-Ørjasæter-01

Det er en skam at Arbeiderpartiets landsmøte har gått inn for å avvikle den miljøvennlige og økonomisk bærekraftige pelsdyrnæringen, sier samfunnsdebattanten Elin Ørjasæter:

  • Det er skammelig at Arbeiderpartiet vil avvikle den økonomisk bærekraftige pelsdyrnæringen
  • Pelsdyrbransjen er en eksportsuksess
  • Pelsdyrnæringen har en tøff sertifiseringsordning

– Bønder som driver med pelsdyroppdrett har mange grunner til å føle seg stolte.  De sørger for at 50 tusen tonn problemavfall fra slakterier og fiskeindustri blir brukt som fôr. Slakteriavfallet blir bearbeidet og tilsatt riktige næringsstoffer, og dette fører til høy kvalitet på dyrene.  Dette er svært miljøvennlig, understreker Ørjasæter.

– Hvorfor er du engasjert i pelsdyrnæringen?

– Jeg blir ofte forbannet og irritert når jeg opplever urettferdighet. Og jeg er blitt opprørt over den behandling pelsdyrnæringen får i mediene, fra interesseorganisasjoner og dessverre også fra en del politiske partier. Dette er en bransje som fortjener å bli kreditert for godt arbeid over mange år.

Pelsdyr som eksportsuksess

– Hvorfor?

– Økonomisk er bransjen i ferd med å bli en eksportsuksess: I 2012 omsatte den for 450 millioner kroner. Alt pelssalg eksporteres, noe som gir gode valutainntekter til Norge. Virksomhet som fører til gode eksportinntekter blir, med god grunn, gjerne hyllet. Vi er ikke vant til landbruksvirksomhet som gir inntekter til landet, men det gjør altså pelsdyrnæringen. Pelsdyrbransjen bør alliere seg med norsk eksportindustri, noe som kanskje kan styrke deres slagkraft for å kunne drive sin lønnsomme virksomhet videre.

Frakttilskudd for pelsdyrfôr

– Hva synes du om at pelsdyrnæringen mottar statstilskudd?

– Det blir nesten feil å omtale subsidiene på drøyt 35 millioner kroner som statstilskudd. Mer enn 20 millioner er frakttilskudd fra slakterier og foredlingsbedrifter til fôrproduksjonsanlegg, og i tillegg transport av fôr ut til bøndene. Dette betyr en prisutjevning, slik at fôrprisen blir lik for samtlige pelsdyroppdrettere, uansett hvor de har driften sin i Norge. Dermed er det ingen som får konkurransefordeler på grunn av geografisk beliggenhet; de er nødt til å konkurrere på kvalitet. De øvrige millionene fra staten går til den samme ferie- og fritidsordningen som alle bønder i landet nyter godt av. Dette er faktisk en fornuftig måte å fordele statstilskudd på, mener Elin Ørjasæter.

Godt dyrehold

– Pelsdyrnæringen har strenge regler og en tøff sertifiseringsordning, noe som borger for at kvaliteten på dyreholdet er solid. Mink og rev i bur er avlet for en slik tilværelse, og dette er langt fra ville dyr som blir hentet fra skogen og puttet i et slags fengsel. Pelsdyrene skal ha det godt i de månedene de lever, og det er det bøndenes oppgave å sørge for. Jeg synes også er det er et stort paradoks at mange blir så voldsomt emosjonelle når det gjelder pelsdyr. Alt moderne landbruk er industrielt. Dersom folk mener at dette er dyreplageri, bør de ta konsekvensen av synet sitt og slutte å spise kylling og oppdrettslaks også, mener Elin Ørjasæter, og slår fast:

– Det er på tide at pelsdyroppdretterne retter ryggen, og viser for all verden at de er stolte av det arbeidet de gjennomfører hver dag.  Og det er på høy tid at politikerne setter seg inn i hvordan denne bransjen virkelig drives, og slutter å fatte vedtak som er basert på populisme og følelsesmessige opplevelser av å se en skadd mink på TV, mener Elin Ørjasæter.

Tekst og foto: Paul Norberg

 

 

Pressemelding 8. april 2014:

PwC verdsetter pelsomsetningen
til 250 milliarder kroner

Velrenommerte PricewaterhouseCoopers har utført en undersøkelse av pelsomsetningen i verden i 2012, etter samme modell som de benytter i andre sektorer. Den internasjonale bransjeorganisasjonen IFF, «International Fur Federation», samlet tidligere informasjon fra sine medlemsland og utarbeidet en statistikk.

Pelssektoren sysselsetter over en million mennesker og er i land som Danmark, Finland og Hellas store bidragsytere til landets økonomi. Det er lett å bli revet med i følelsesmessige diskusjoner rundt pelsdyrhold, men man skal ikke glemme at næringen representerer en hjørnesten i flere lands økonomi, sier styreleder Morten Ø. Klemp i en kommentar.

For utfyllende kommentarer, ta kontakt med

Morten Ø. Klemp, telefon 926 42 271 morten@pelsinform.no

 

 

Pressemelding 20. februar 2014:

Kongefamilien må få ta sine egne valg

Flere av kongefamiliens medlemmer får kritikk av pelsmotstandere fordi kronprinsbarna hadde på seg vinterjakker med pelskant på hettene i forbindelse med Grunnlovsjubileet på Eidsvoll i helgen.  – Jeg synes kongefamilien må få gjøre sine egne valg. De skal få slippe å bli fortalt hva som er rett og galt å ha på seg.

Det sier leder i Pelsbransjens interesseorganisasjon Pelsinform, Morten Ø. Klemp.

– Spesielt er det etter vårt syn uheldig å trekke barn inn i debatten. Kritikken, som kommer frem i en artikkel på TV2 sine nettsider, er et nytt forsøk fra pelsmotstandere å sverte en næring som drives lovlig og som følger svært strenge dyrevelferdsforskrifter.

– Pelsen som er benyttet er fra viltskinn og er etter vårt skjønn en utmerket måte å ta vare på ressursene i naturen, sier Klemp.

– Motstanderne forsøker også å gi flere i kongefamilien dårlig samvittighet for valget av pels. Svært uheldig, synes Morten Ø. Klemp i Pelsinform.

For utfyllende kommentarer, ta kontakt med

Morten Ø. Klemp, telefon 926 42 271 morten@pelsinform.no

 

 

Pressemelding fra Norges Pelsdyralslag:

Ingen ting å skjemmes over

– mink og rev har det bra

Dyrevelferden i norske pelsdyrgårder har bedret seg de siste årene, og dyrenes lynne er helt på høyde med hva vi ser i våre naboland Finland og Danmark. Det kommer frem i en lynnekartlegging forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har foretatt.
Kartleggingen er gjort blant annet for å sikre god dyrevelferd og riktig utvikling på både kort og lang sikt. Resultatet av kartleggingen viser en fremgang, og det er vi glade for. Spesielt sammenlignet med Finland, som er størst i verden på reveproduksjon, og Danmark, som er størst på mink, viser resultatene at lynne hos dyra på norske pelsdyrgårder er helt på høyde.
-Pelsdyrnæringens erfaring er at de som besøker en pelsdyrgård ofte bemerker nettopp det faktum at dyra er rolige, tar kontakt og generelt virker svært veltilpasset. Dette kan ikke tas til inntekt for noe annet enn at det har vært en klar og tydelig fremgang de siste tiårene. I dag finner man en helt annen ro blant dyrene enn tidligere, sier administrerende direktør i Norges Pelsdyralslag, Knut Berg.
-Resultatene viser variasjoner mellom de ulike gårdene hvor testene er foretatt. Dette er positivt fordi det her ligger et potensiale i målrettet arbeid med å bedre lynne ytterligere hos norsk rev og mink. Betydningen av å drive et aktivt og godt avlsarbeid er viktig. Det er nettopp slik vi sikrer god velferd, fremholder Berg.
Næringen ønsket gjennom kartleggingsprosjektet å bruke de internasjonalt anerkjente utvalgsmetodene. Dette vil gjøre det enklere å sammenlikne norske forhold med internasjonale resultater. Næringen anser det for tilfredsstillende at norske testresultater ikke står tilbake for tilstanden hos pelsdyr i Finland og Danmark.

For ytterligere kommentarer:
Adm dir Knut Berg tlf 91 32 34 36
Pressetalsperson Guri Wormdahl tlf 93 43 42 00

 

– Vi støtter tiltak som
sikrer god dyrevelferd

Pelsdyrnæringen støtter alle tiltak som sikrer dyrevelferden ytterligere. Derfor er vi åpne til å utrede og diskutere spørsmålet om å innføre bemanningsnormer, konsesjoner eller andre tiltak som kan sikre den gode dyrevelferden, sier adm.dir. Knut Berg i Norges Pelsdyralslag.

I Nationen, tirsdag 12. mars, uttaler Karen Frivik i Dyrevernalliansen at de ønsker en konsesjon for næringen velkommen. – Endelig ser det ut som vi alle kan sitte rundt samme bord for å diskutere realiteter i pelsdyrnæringen. Det kan derfor synes som om dialog og fakta kanskje kan erstatte stillingskrigen som har vært med på å formidle en svært skjev framstilling av næringen, sier Berg.

Strengeste tilsynet i klassen

I følge tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, er det få, om noen, andre husdyrnæringer som er underlagt et så strengt oppsyn som pelsdyrnæringen. – I likhet med næringskomiteens leder Terje Aasland, er vi selvfølgelig glade for at det er få funn av skadde dyr i norske pelsdyrgårder. Likevel vil vi ikke noe annet enn å bli enda bedre, sier Knut Berg. Kan vi finne ordninger i form av reguleringer som sikrer dyrevelferden ytterligere, diskuterer vi det mer enn gjerne.

Produksjon av pels i andre land Norge konkurrerer med, er ikke underlagt produksjonsbegrensninger. – Vi er derfor opptatt av at nye reguleringer ikke må virke begrensende for vår mulighet til å konkurrere og omsette norske produkter på verdensmarkedet, avslutter Berg.